Høring – Studieplan for videreutdanning i konduktiv opplæring

Generelt sett ser vi det som positivt at det skapes et videreutdanningstilbud rettet mot en viktig gruppe brukere med store og sammensatte behov. Samtidig er vi noe skeptiske til den retningen som en videreutdanning i konduktiv opplæring utgjør, først og fremst fordi den representerer en ”smal” tenkning rundt en viktig gruppe brukere.

Det sies ikke noe om hvilken studiekapasitet det legges opp til. Vi mener imidlertid at det er nødvendig å se den kompetansen studiet fører fram til i en sammenheng med habiliteringstilbudet til barn og unge for øvrig. Ikke minst når det gjelder kvantitet. NETFs vurdering er at behovet for et så smalspektret metodisk tilbud vil være relativt marginalt.

Dagens oppfølging av barn og unge med habiliteringsbehov er preget av en mer holistisk orientert tankegang, og at man så langt det er mulig skal få sitt tilbud innenfor rammen av barnehage og skole på linje med andre barn. Det store innslaget av hard fysisk trening som konduktiv opplæring utgjør, lar seg vanskelig kombinere med et mer balansert tilbud, der program og aktiviteter er preget av variasjon. Ikke minst legges det i dag stor vekt på sosiale aktiviteter, kommunikasjon og samspill. Bruk av konduktiv metodikk kan derfor være vanskelig å integrere i barnas daglige miljø.

En så ensidig konsentrasjon om opptrening, representerer samtidig et noe foreldet menneskesyn i perspektiv av normaliseringsønsket som ligger bak målet med opptreningen.

NETF stiller også spørsmål ved målgruppen for studiet. Aktuelle arbeidssteder for personer med denne videreutdanningen vil vel først og fremst være habiliteringstjenesten både i kommunene og innen spesialisthelsetjenesten. Vi mener at slike jobber først og fremst bør innehas av autorisert helsepersonell.

Vi regner med at det i studiet vil legges vekt på en kritisk bruk av metoden i forhold til hvilke barn dette er egnet for, og at inklusjonskriteriene må omfatte variabler som:

• om dette lar seg integrere i barnets hverdagsmiljø
• om det vil frata barnet en allsidig stimulering eller andre viktige tiltak
• om det er tilstrekkelig motivasjon og forståelse i barnets omgivelser.

Vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø, forbundsleder