Høringsnotat Strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012

Vi mener imidlertid at:

• Mange av tiltakene bør være en del av en strategiplan for å styrke tilbudet til alle som trenger samordnet innsats fra tjenesteapparatet for å kunne utnytte sin arbeidsevne.
  Begrunnelse: Virkemidler som er forbeholdt mennesker med en bestemt type helseproblemer – i dette tilfelle psykiske – vil kunne bidra til at diagnose får altfor mye oppmerksomhet på bekostning av funksjon. I verste fall kan slike virkemidler også virke stigmatiserende.
  Mange av tiltakene i strategiplanen vil dessuten være relevante også for mennesker med andre former for helse- og funksjons­problemer.
  
  
• Den individrettede delen av strategiplanen bør være en delplan under en helhetlig strategiplan for rehabilitering.
  Begrunnelse: En plan som omhandler innstats rettet mot bare én livsarena – i dette tilfellet arbeid – kan lett virke fragmenterende. Skal man skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet, må man ta utgangspunkt i brukerne som hele mennesker og det livet de lever 24 timer i døgnet. I en rehabiliteringsprosess vil arbeid ofte bare være én av flere innsatsområder. Dette tilsier at arbeidsrehabilitering bør være et delområde i en helhetlig rehabiliteringsplan både på systemnivå og individnivå.

Kommentarer til virkemidler og tiltak

1. Samordning og samarbeid

Tiltak for å samordne tjenestene fra helse- og omsorgstjenestene og arbeids- og velferds­forvaltningen er av stor betydning for at den enkelte bruker skal få og oppleve et helhetlig tilbud.

I store deler av strategiplanen kan man imidlertid få inntrykk av at mennesker med psykiske lidelser skal få tilbud om to parallelle prosesser:

• en attføringsprosess som arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for og
• en behandlingsprosess som kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har ansvar for.

Dette er riktignok et skritt i riktig retning i forhold til den gamle lineære tenkningen som innebar at all behandling skulle være avsluttet før arbeidsrettede tiltak ble satt i verk. Målet må imidlertid være at tjenestene bidrar til en helhetlig prosess i den enkelte brukers liv. For at dette skal bli en realitet, må tradisjonell attføringstenkning og medisinsk behandlingsideologi suppleres med en helhetlig rehabiliteringsideologi med utgangspunkt i et bredt og helhetlig helsesyn med vekt på funksjon, aktivitet og deltakelse.

Tiltak 1.a Etablering av veilednings- og oppfølgingsloser på NAV-kontor
Ansvaret for å koordinere habiliterings- og rehabiliteringsinnsatsen er forankret i kommune­helsetjenesten. Mange mennesker som har behov for samordnet rehabiliteringsinnsats har en personlig koordinator som er ansatt i kommunehelsetjenesten. Disse koordinatorene har ofte ansvar for individuell plan. Oppgavene deres er i stor grad sammenfallende med de som foreslås for veilednings- og oppfølgingslosene på NAV-kontor. For å skape helhetlige tjenester er det viktig å sikre at den enkelte bruker bare har én koordinator. Siden rehabilitering handler om mange flere arenaer enn arbeid, kan det ofte være naturlig at disse koordinatorene har sin forankring i kommunehelsetjenestene og ikke i arbeidsforvaltningen.

NETF mener også at det er en fare for at ordningen med loser vil virke stigmatiserende hvis dette skal være et tilbud utelukkende for mennesker som har psykiske lidelser.

Tiltak 1.c Stimuleringsmidler på områdene: 1. Samarbeid og samordning, 2. Tiltak og tjenester og 3. Kompetanse og nettverk
NETF ser svært positivt på at det settes av en pott til fordeling på områder hvor det er særlig ønskelig å stimulere en utvikling, og støtter at midler benyttes på de områdene som er nevnt som eksempler i handlingsplanen. Det er stort behov for å utvikle gode samarbeidsmodeller og tverrfaglige tiltaksmodeller, og helt konkret vil vi nevne behovet for å:

• Utvikle gode metoder for brukermedvirkning på systemnivå og individnivå
• Sikre at individuell plan benyttes som et verktøy for å tydeliggjøre den enkeltes mål, ønsker og behov og for å fremme tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
• Fremme felles forståelse for rehabiliteringstenkningen og et felles begrepsapparat
• Øke fastlegenes henvisningskompetanse og deltakelse i tverrfaglig samarbeid

Vi regner for øvrig med at det vil lages retningslinjer og prioriteringskriterier på bakgrunn av strategiplanen, og at det er mulig å komme med innspill til disse senere.

Tiltak 1.1.a Opplæring i brukerkompetanse – kurs med sikte på ansettelse i jobb som medarbeidere med brukererfaring (MB)
Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå vies stor oppmerksomhet i strategidelen av planen. Det burde også vært flere konkrete tiltak i handlingsplanen på dette området. Blant annet er det behov for modellutvikling, kompetanseheving og bevisstgjøring av holdninger i tjenesteapparatet.

2. Tiltak og tjenester

Individuelle arbeidsrettede tiltak kan ikke bare være rettet mot den enkelte og mot selve arbeidsplassen. Ofte er utfordringene situasjons- og relasjonsbestemte. De oppstår og må løses i møtet mellom den enkelte og oppgaver/omgivelser i arbeidssituasjonen. NETF synes det er gledelig at strategien og flere av tiltakene under overskriften «arbeidsplassen som arena» gjenspeiler dette.

Strategiplanen tar imidlertid i altfor liten grad hensyn til at mennesker med psykiske problemer og lidelser har behov for å mestre hverdagen på alle arenaer, ikke bare på arbeidsplassen. Mestring på ulike arenaer er gjensidig avhengige av hverandre. Ofte er det totalbelastningen i livet og ikke bare faktorer på arbeidsplassen som fører til at mennesker blir sykemeldte på grunn av psykiske helseproblemer. Derfor blir det altfor snevert å legge vekt bare på behandling og attføring. Tiltak for å øke mestring og deltakelse må ta utgangspunkt i det enkelte menneskets aktivitetsrepertoar, livsarenaer og miljø i et helhetsperspektiv.

For å skape et bedre helhetlig tilbud til mennesker med psykiske lidelser er det derfor viktig å styrke rehabliteringsfeltet, herunder arbeidsrehabiliteringen. Et tiltak for å oppnå dette er å styrke det tverrfaglige tilbudet blant annet i kommunehelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten og ved NAV-kontorene. Ikke minst er det behov for å ansette flere med rehabiliteringskompetanse, herunder ergoterapeuter.

Arbeid og aktivitet
«Det er særlig NAV-reformens mål om å få flere i arbeid og aktivitet og at det skal være enklere for brukerne, som skal understøttes av strategien for arbeid og psykisk helse,» står det i kapittel 3 i strategiplanen. Selv om aktivitet her er nevnt sideordnet med arbeid, synes det som dokumentet for øvrig utelukkende handler om å få folk i arbeid. Det er viktig at tjenesteapparatet ser det som en like viktig oppgave å bidra til at mennesker som av ulike årsaker ikke kan være i arbeid, finner fram til andre verdsatte aktiviteter. Målet må være et mest mulig meningsfylt liv for den enkelte.

Tiltak 2.1.a ”Staten viser vei” – tilsetting av personer med yrkeshemming
Vi tror det er et virksomt tiltak at Staten som arbeidsgiver vise vei, og ønsker oss en klarere forpliktelse enn at det skal vurderes å sette i gang et prosjekt. Staten bør viser vei, ikke bare gjennom konkrete ansettelser, men også ved å bli en varm og raus arbeidsgiver som fremmer mangfold og psykisk helse. Kommunene må forpliktes til det samme.

Tiltak 2.2.a Studie med støtte – forsøk
I strategidelen står det mye om å ha unge med psykiske lidelser i fokus. Vi synes dette i liten grad gjenspeiler seg i handlingsplanen. For eksempel er det viktig å sette i verk tiltak som kan hjelpe unge mennesker til å bli kjent med seg selv og sine egne muligheter i perspektiv av yrkesvalg. «Rett person på rett plass» er viktig både for å forebygge psykiske problemer og for å fremme mestring og livsglede. Det er også behov for tiltak som muliggjør arbeidsutprøving for unge med alvorlige psykiske lidelser som ikke har arbeidserfaring og dermed ingen arbeidsgiver. (ASVO-bedriftene, som kunne vært et alternativ, krever i dag at man er uføretrygdet.)

3. Kompetanse, nettverk, informasjon og holdninger

Dette er et viktig tiltaksområde, og NETF støtter de foreslåtte tiltakene.

Vi vil særlig understreke behovet for å spre kunnskaper og holdninger som kan bidra til:

• et arbeidsliv som ikke bare forebygger psykisk uhelse, men som også fremmer psykisk helse
• et varmt og raust arbeidsliv med plass til mennesker med ulik helse-/funksjonsproblemer
• et tjenesteapparat som ser brukerne som hele mennesker og tar deres synspunkter på alvor

4. Kunnskap, forskning og formidling

NETF støtter de foreslåtte tiltakene og vil særlig understreke behovet for å legge til rette for kunnskapsbasert praksis, blant annet ved å gi tjenesteutøverne mulighet til å søke etter og tilegne seg kunnskaper om virksomme metoder. Mange steder blir dette en salderingspost i en travel hverdag.

Vi håper innspillene våre kan være til nytte i sluttføringen og implementeringen av strategiplane og ønsker lykke til med den videre prosessen.

Men vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Liv Berit Pilskog, fungerende forbundsleder
Mona Johansen, politisk rådgiver