Unio og Norsk Ergoterapeutforbund er i streik etter meglingmange timer på overtid. Denne gangen er alle hovedorganisasjonene med istreiken i kommunal sektor, men i Spekter er det bare Unio som er i konflikt. Iår hadde vi i hadde lagt inn veldig klare krav på likelønn og gjort sterkeprioriteringer for å få til en likelønnsprofil. Kommunal sektor og Spekter haren stor andel kvinner (80 % av de ansatte i kommunene), så et likelønnsløft i disseområdene må ha en større ramme enn et likelønnsløft i Staten. Det fikk vi ikke.Og når arbeidsgiverne er direkte negative til ekstra penger til likelønnsløftfra regjeringen så kom vi ikke i mål.  

Meglingsprosessen er krevende. Venting og venting og venting- og så møter på kort varsel hvor vi må ta stilling til både små skrittframover på fellesbestemmelser og utvalgsgruppers arbeid, avklaringer på hvasom er våre viktigste prioriteringer, hvor går vår smertegrense hva er veienvidere og de store avgjørelser som om vi skal gå til streik. Det oppleves somet stort ansvar. Så var det også en alvorstung forsamling mennesker som møtteriksmeglingsmannen i dag hvor han bekjentgjorde at det ikke var grunnlag forvidere megling. Partene var så langt fra hverandre at det ikke en gang vargrunnlag for å legge fram en skisse. Så, da er vi i streik. De som er et tattut i streiken er godt forberedt. De går i kampen for oss alle og de må få vårfulle støtte. Vi må vise at vi er mange som støtter ved blant annet å møte opppå streike arrangementene som blir arrangert på mandag på streikestedene.

Vi som har fått delta på den 15. verdenskongressen til verdensforbundet har opplevd en engasjert og framtidsrettet organisasjon som vi kan være stolt av. Både organisasjonen og kongressen er basert på frivillighet og de har gjort en kjempejobb. Verdensforbundet har små økonomiske resurser, men har vist et stekt engasjert i viktige politiske temaer for vårt samfunnsengasjement. ”Human rights” og ”sosial inclution” har vært ledende temaer både i sesjonene og plenumsforelesninger. Ergoterapeuter må engasjere seg på disse områdene framover om vi skal bidra til å løse store samfunnsmessige utfordringer og individuelle lidelser. Vi har kompetanse og metoder. Vi må ta det i bruk for grupper som er ekskludert fra sosial deltagelse rundt i hele verden, også i velferdsstaten Norge; de kan være bostedsløse, flyktninger, fattige, immigranter eller arbeidløse.  Dette er utfordringen fra vårt verdensforbund; World Federation of Occupational Therapist.

Chilenerne har vist oss sin musikkglede og sine folkedanstradisjoner gjennom hele kongressen. Åpningsseremonien, avslutning, mottagelsen og festmiddagen har vært preget av musikk og dans. Folkedanstradisjonene er mangfoldige. Tradisjoner fra Spania hvor danserne har store, bredbremmede, sorte hatter, lange skjørt og ridestøvler, stillehavstradisjoner med bastskjørt og tradisjoner fra indianerkulturen. I lunsjpausene har vi blitt underholdt av en gruppe med mer karnevalstradisjoner som består av et kollektiv som kaller seg ”Habilitar” og som består av mennesker som er ”equally differet”. De inkluderer også mennesker med funksjonsbegrensninger. Og på festmiddagen var det aktivitet og deltagelse. Mange hundre ergoterapeuter i fri utfoldelse på dansegulvet

Å være sammen med over 2000 ergoterapeuter som representerer alle verdensdeler, er ikke hverdagskost. Det er en inspirerende opplevelse med mye energi og engasjement. Vi er opptatt av de samme utfordringene; fagets utvikling og hvordan forbedre praksis. Mange framlegg har fokus på utviklingen i praksis, og temaer på eldre, barn, psykisk helse og tekniske hjelpemidler er sterkt representert. På denne kongressen synes jeg også at tiltak

og intervensjonsmetoder har fått større plass enn kartlegging- og undersøkelsesmetoder, og det er en positiv utvikling. Så ser vi også her at verdensforbundet har tatt fatt i viktige temaer som ergoterapeuters rolle i arbeidet med menneskerettigheter, diskriminering og sosial ekskludering. Det har vært work-shops som har omfattet grupper som bostedsløse, flyktninger, mobbing, skole drop-outs og fattigdomsproblematikk.

Den chilenske økonomen, dr. Manfred Max-Neef, som var flyktning i Sverige etter kuppet mot Allende, og som rangeres blant de hundre mest visjonære i det 20ende århundret, ga oss en tankevekkende åpningsforelesning. Han løftet blikket vårt mot den store verden og utfordringene er menneskeskapte og som skaper urettferdig fordeling og menneskelige lidelser. Han understreket at økonomi er et subsystem som er til for å tjene menneskene og ikke omvent, at utvikling har å gjøre med mennesker og ikke ting. Det perspektivet tar vi med oss videre.

Å være sammen med over 2000 ergoterapeuter som representerer alle verdensdeler, er ikke hverdagskost. Det er en inspirerende opplevelse med mye energi og engasjement. Vi er opptatt av de samme utfordringene; fagets utvikling og hvordan forbedre praksis. Mange framlegg har fokus på utviklingen i praksis, og temaer på eldre, barn, psykisk helse og tekniske hjelpemidler er sterkt representert. På denne kongressen synes jeg også at tiltak

og intervensjonsmetoder har fått større plass enn kartlegging- og undersøkelsesmetoder, og det er en positiv utvikling. Så ser vi også her at verdensforbundet har tatt fatt i viktige temaer som ergoterapeuters rolle i arbeidet med menneskerettigheter, diskriminering og sosial ekskludering. Det har vært work-shops som har omfattet grupper som bostedsløse, flyktninger, mobbing, skole drop-outs og fattigdomsproblematikk.

Den chilenske økonomen, dr. Manfred Max-Neef, som var flyktning i Sverige etter kuppet mot Allende, og som rangeres blant de hundre mest visjonære i det 20ende århundret, ga oss en tankevekkende åpningsforelesning. Han løftet blikket vårt mot den store verden og utfordringene er menneskeskapte og som skaper urettferdig fordeling og menneskelige lidelser. Han understreket at økonomi er et subsystem som er til for å tjene menneskene og ikke omvent, at utvikling har å gjøre med mennesker og ikke ting. Det perspektivet tar vi med oss videre.