Virkemidler
Ergoterapeuters tiltak er like gjerne i forhold til omgivelsene som direkte i forhold til person. Oftest skjer det en kombinasjon av tiltak med utgangspunkt i brukerens ønsker og behov.
Trening i daglige gjøremål
Ergoterapeuten motiverer og legger til rette for trening i nødvendige og ønskede aktiviteter i arbeid, utdanning, omsorg, lek og samfunnsdeltakelse. Treningen kan skje individuelt eller i gruppe. Ergoterapeuten legger vekt på at den enkelte skal ha mulighet til å delta i aktiviteter sammen med andre på arbeidsplass, skole/skolefritidsordning, i barnehage, nærmiljøet og i samfunnet for øvrig.
Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter
Ergoterapeuten gir råd om hvordan aktiviteter kan utføres for å fremme mestring og helse. Alternative arbeidsteknikker, forenkling av rutiner, utarbeiding av aktivitetsdagbok ved hukommelsessvikt og aktivitetsprogram for å strukturere hverdagen kan være aktuelle tiltak. Ergoterapeuten formidler også hjelpemidler for å lette utføringen av daglige aktiviteter, bedre kommunikasjon og øke arbeidsevnen. Dette kan være alt fra små hjelpemidler på kjøkkenet til datautstyr på arbeidsplassen.
Funksjonsutredning og trening
Ergoterapeuten bidrar i behandlingsopplegg både med utredning og trening. Utredningen utføres ved hjelp av utprøving og observasjon i aktivitet, samtaler, tester og undersøkelser. Treningen er rettet mot funksjoner som er grunnleggende for å mestre sammensatte aktiviteter i dagliglivet. Berøringssans, bevegelsesevne, håndfunksjon, konsentrasjon og hukommelse, samhandling og kommunikasjon er eksempler på slike funksjoner. Daglige gjøremål, fritidsaktiviteter og kreative aktiviteter benyttes som virkemidler i behandlingen.
Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskap
Ergoterapeuten tilbyr veiledning, rådgivning, informasjon og undervisning. Målet er økt kunnskap om aktivitet og helse, sammenhengen mellom funksjonsvansker og daglige aktiviteter, mestring og muligheter. Gjennom samtaler og tilrettelegging av aktiviteter kan ergoterapeuten også bidra til å øke den enkeltes innsikt i egne muligheter og begrensninger. Dette danner grunnlag for akseptering av egen livssituasjon og den enkeltes valg av livsutfoldelse.
Planlegging, utforming og tilrettelegging av omgivelser
Ergoterapeuten gir råd om hvordan bygninger, uteareal og produkter kan tilrettelegges for å fungere for alle («universell utforming»). Ergoterapeuten gir også ergonomiske råd om endring av bolig, fritidsarenaer, arbeidsplass, skole/skolefritidsordning, barnehage og bil for å forebygge ulykker og arbeidsbelastning. Likeledes kommer ergoterapeuten med innspill til planer som reguleringsplaner, helse- og sosialplaner for å fremme et samfunn hvor alle kan delta på egen premisser.
Redigert av Nils Erik Ness (okt 2008) fra NETFs temahefte 1:1999 – Helse gjennom aktivitet


