Du er her: Forsiden / Ergoterapeutene / om ergoterapi / Fakta om ergoterapi / Kunnskapsbasert ergoterapi / Trinn 1 og 2. Refleksjon og spørsmålsformulering

Trinn 1 og 2. Refleksjon og spørsmålsformulering

Søket etter kunnskap starter med en refleksjon eller et behov i praksis etter informasjon. Kunnskapsbasert ergoterapi har en problembasert tilnærming og starter som kliniske spørsmål. Dette kan være spørsmål som eks:

  • Hvordan er de fysiske tilretteleggingene hjemme for en person med hjerneslag?
  • Hvilke utfall har en bestemt diagnose, og hva er forløpet og prognosen på denne diagnosen?
  • Hvilke aktiviteter vil brukeren tilbake til?
  • Hva er oppdatert forskning på rehabilitering etter hjerneslag?
  • Hvilke tilnærminger viser seg å være mest effektive?
  • Hva gjorde min kollega som var så vellykket i forhold til en tilsvarende situasjon?
  • Hva er det mest hensiktmessige kartleggingsredskap?
  • Hvordan opplever brukerne aktuelle tiltak?

Noen av disse spørsmålene kan enkelt avklares, flere besvares av brukeren selv, av faglitteratur og egen erfaring. Noen besvares gjennom forskningsstudier.

Flere teorier og referanserammer i ergoterapi foreslår spørsmål og framgangsmåter tidlig i ergoterapiprosessen for å få fram kunnskap om aktuelle forhold som angår personens aktivitetsutføring i sine omgivelser (Fischer (2008), Kielhofner (2008) Townsend mfl (1997)).

Kjernespørsmål

Ofte er undringen eller spørsmålene for generelle, eks: ”Jeg vil vite mer om MS” eller ”Jeg er så interessert i klossete barn”. Dette må spisses: Hva er det med MS eller klossete barn du vil vite mer om? Er det selve diagnosen eller konsekvenser av eks. spastisitet? Er det om kartlegging eller behandlingsmetoder? Er det hvordan folk med MS opplever hverdagen, eller hvordan skolesituasjonen er tilrettelagt for funksjonshemmede barn?

Wågø Aas (2003) har definert 5 kjernespørsmål ved kunnskapssøk:

  1. Hvilke ergoterapitiltak er nyttige eller effektive, når er de nyttige og for hvem? a.) Vurdert av brukeren ut fra egne personlige mål. b).Vurdert i en profesjonell kontekst på basis av en funksjonell analyse. c) Vurdert ut fra kostnad versus nytte for individ og samfunn
  2. Hvilke kartleggingsmetoder gir oss relevant, gyldig og pålitelig informasjon om brukeren, omgivelsene og brukerens meningsfulle aktiviteter?
  3. Hvordan oppleves det å ha aktivitetsproblemer, og hvordan mestres disse?
  4. Hvilken helse- og funksjonsstatus har brukerne av ergoterapitjenester, og hvorfor får de aktivitetsproblemer?
  5. På hvilken måte gir aktivitet helse?

Lær mer om kjernespørsmål fra nettsidene til Kunnskapssenteret/HiB:

Ofte refererer litteraturen (se Jamtvedt og Nortvedt, Ergoterapeuten nr 1, 2008, åpnes i eget vindu), til PICO som hjelp til å dele opp og strukturere spørsmålet. PICO innbefatter Population, Intervention, Comparison og Outcome. Bokstavene i PICO representerer fire aspekter ved et klinisk spørsmål (men det er ikke alltid nødvendig å inkludere alle).

  1. Hvilke mennesker eller situasjoner skal du søke kunnskap om? Eks. populasjon, diagnose eller demografisk gruppe.
  2. Hvilke tiltak er det snakk om? Eks. tester, metoder, redskap, behandlingsformer
  3. Skal ulike metoder/tiltak sammenlignes? Eks. kan det kan være nyttig å sammenligne metode i egen praksis med en annen som kan være like aktuell.
  4. Hvilke resultat, effekter eller endringer ønskes? Eks. vil du at resultatet fremtrer som menneskers deltagelse, aktivitet, redusert spastisitet, funksjon, sykefravær, smerte, økonomisk gevinst eller sosial tilhørighet?

Eks 1: Hvordan kan helse fremmes (jamfør 4) for en eldre kvinne (jamfør 1) ved endring av livsstil (jamfør 2)?

Eks 2: Lærer klossete barn (jamfør1) mest effektivt dagligaktiviteter (jamfør 3) med sanseintegrasjonsbehandling (jamfør 2 og 3) eller Coop-tilnærming (jamfør 2 og 3)?

Lær mer om PICO fra nettsidene til Kunnskapssenteret/HiB

Hjelle (2008) forenkler PICO og foreslår tredelt spørsmål som inkluderer:

  • Populasjon
  • Intervensjon
  • Utfall

Eks 1: Kan slagpasienter (p) trene håndfunksjon (U) ved constrain-induced bevegelsesterapi (I)?

Gå videre til trinn 3