Innspill til politikere/leserinnlegg til avisen ved hovedtillitsvalgt for NETF i Bærum kommune

Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) i Bærum kommune er meget bekymret for fremtiden til våre svakeste brukere.

I Handlingsprogrammet for 2005-2008(H.P.) går Rådmannens forslag ut på å redusere ergoterapitjenestene på institusjonene med ca.3 årsverk.

I mange år har man møysommelig bygget opp et godt tverrfaglig tilbud til beboerne på Bo-og behandlingssentrene der ergoterapeutene har spilt en sentral rolle.

Vår spesialkompetanse er aktivt å motvirke passivitet og institusjonalisering gjennom å trene på selvhjelp, egenomsorg og egenaktivitet. Vi har foretatt funksjonsvurderinger gjennom ulike tester og tilrettelagte observasjonssituasjoner, spisetrening med tilpassede hjelpemidler, slagrehabilitering, trening av egenomsorg som toalettbesøk og personlig hygiene, utredning av demens, drevet grupper med forskjellige aktiviteter, skapt innhold i dagen, reist på turer, laget fester og arrangementer, tilpasset rullestoler, sørget for god trykkavlastning for å motvirke sår og mye, mye mer.

Hvem skal gjøre dette nå når vi ifølge H.P. blir færre dvs. nesten ingen? Fysioterapeutene? Ja, kanskje, men de har sine egne oppgaver, og de skal også kuttes. Syke og hjelpepleierne? De har også sitt å streve med, hvis de i det hele tatt er der. Det er få fagutdannede pleiere på Bo-og behandlingssentrene for tiden. Det har vært sagt og skrevet mye om personellmangel i institusjoner. En forskningsrapport ga nylig, for noen, et oppsiktsvekkende svar: Det er ikke antallet pleiere som er avgjørende for kvaliteten på institusjonene, men kvaliteten på ledelse og utdannelsen til de som jobber der: Det hjelper altså ikke om det er 50 pleiere på en avdeling hvis de ikke vet hva de skal gjøre og hvordan.

Sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter har tildels sammenfattende kompetanse, men heldigvis også ulik kompetanse. Det er viktig for kvaliteten både i samarbeidet, og for den enkelte bruker.

Rehabiliteringstjenesten har i ett drøyt år vært Pool-organisert, dvs. at både de som er inne på institusjonene og de som er ute på områdekontorene som jobber med hjemmeboende, jobber nært sammen om korttidsbeboerne. Dette var en rasjonalisering og har fungert godt. Men nå blir det enda større press på ergoterapeutene på områdekontorene fordi vi skal også gi tjenester til langtidsbeboerne. Men hvem skal se hva som trengs, når de som er der daglig ikke har den fagkunnskapen, og dermed ikke vet hva de skal observere. Hva med dem som bor hjemme? Hvem skal vi prioritere? Hva med ventelister og hastesaker for dem som kommer fra sykehus og trenger enkle tiltak for å mestre å bo i eget hjem? De må kanskje bli lenger på sykehus; til vi har tid til å skaffe det som trengs.

Og hva med dem som trenger tjenester både fra hjemmesykepleien og ergoterapeuten? Hvis det blir lengre ventelister hos oss, blir det et større press på en allerede veldig presset hjemmesykepleie.

Ergoterapitjenester er i realiteten en besparelse for Bærum kommune, vi forvalter hjelpemidler som finansieres av folketrygden for at syke og eldre skal mestre å bo lengst mulig i eget hjem og dermed spare hjemmetjenester og institusjonsplasser. Vi håper hermed at våre politikere snart skjønner dette. Penger ”spart” på redusert ergoterapi er penger tapt. En tilstrekkelig og velfungerende ergoterapitjeneste er penger spart for kommunen.

Nina Kjærnet Kolberg

Hovedtillitsvalg NETF